For å forstå disse mønstrene kreves det en dyp historisk kunnskap og innsikt i hvordan nasjoner og makter har vokst, blitt formet, samarbeidet og konkurrert. Geopolitisk kompetanse er således ikke kun en akademisk øvelse, men en nødvendig forutsetning for å kunne navigere i det internasjonale samfunnet med vett og forstand.
Når vi betrakter sosiale medier (SoMe), står vi overfor en helt annen arena. Plattformene som ble skapt for å knytte sammen, dele og informere, har ofte vist seg å være kilder til desinformasjon, overfladisk forståelse og til tider spredning av propaganda. Mangel på kompetanse og forståelse i SoMe kan ha dramatiske konsekvenser for hvordan geopolitiske hendelser blir oppfattet og forstått av allmennheten.
SoMe kan forvrenge virkeligheten ved at algoritmer fremmer sensasjonalistiske og polariserende synspunkter, fremfor nyanserte analyser. Dette er en utfordring fordi det skaper et ekkokammer hvor brukerne kun eksponeres for synspunkter som forsterker deres eksisterende overbevisninger, i stedet for å utfordre dem. Kompleksiteten i geopolitiske spørsmål reduseres til forenklede narrativ som sjelden rettferdiggjør virkelighetens intrikate natur.
Manglende kompetanse vises når historiske feil og fordomsfulle tolkninger av fortidige hendelser spres og tas for god fisk uten kritisk vurdering. En tweet, et Instagram-innlegg eller en TikTok-video kan aldri formidle den fulle dybden av, for eksempel, Midtøstens geopolitiske puslespill eller de langvarige effektene av kolonialisme i Afrika. Disse plattformene favoriserer det umiddelbare og det engasjerende, ikke det grundige og det sannferdige.
For å motvirke disse utfordringene kreves det en kollektiv innsats for å fremme mediekompetanse og kritisk tenkning. Utdanningssystemer må prioritere undervisning i hvordan man kritisk analyserer informasjon som konsumeres via SoMe. Dette innebærer også å lære om historiens kompleksitet og hvordan det preger dagens politiske landskap.
Det er også en oppfordring til individer til å søke informasjon fra et bredere utvalg av kilder, å utvikle en vilje til å dykke dypere inn i komplekse emner, og ikke minst, å vedkjenne seg eget ansvar i den informasjonen de deler og engasjerer seg i på nettet.
Til slutt, refleksjon over geopolitiske utfordringer i SoMe krever en anerkjennelse av at digital kompetanse og historisk kunnskap ikke bare er ønskelig, men avgjørende. Vi står ved et kritisk veiskille hvor vår evne til å forstå og håndtere informasjon kan definere fremtidens geopolitiske landskap. Og i denne tidsalderen av informasjonsoverflod, kan vår største utfordring være å skille visdom fra støy.